Av Terje Slettebø

Dette var fokuset når Johan Halsne tala på kveldsgudstenesta 2. påskedag der han tok utgangspunkt i oppstandelse kapittelet i 1. Kor. 15. Den religiøse elite prøvde å forhindra at bodskapen om oppstoda skulle koma ut, men steinen framfor grava kunne ikkje halda på «klippen» understreka Halsne.

Etter oppstoda møtte Jesus Maria Magdalena. Den oppstadne møter den som har tårer fordi Jesus er borte.

Jesus møter disiplane etter oppstoda når dei er samla i redsle og håpløyse bak låste dører. Den oppstadne Jesus finns der det er blitt håplaust. Inn i frukta sitt rom forkynte han : Fred være med dykk.

Til slutt peika i Johan på at Jesus er førstegrøda av dei som er sovna inn. Den som trur på meg, skal leva om han så døyr. Joh 11 25.b Jesus stod først opp, det gjev håp, for alle som trur, om ei oppstode, og  etterfølging av Jesus heim til himmelen.

Av Terje Slettebø

Første året i Elfenbenskysten budde dei i storbyen Abidjan. Språkstudie i fransk har vore hovudsaka dette første året. Men også eit viktig år for å bli kjent med kultur, folket, kollega og arbeidet i kyrkja; -Vi har blitt kjent med eit fint folkeslag, dei er positive, takknemlege, opne og veldig sosiale. Kristne og muslimar bur side om side. Vi har budd i ein storby med mykje folk over alt, så det har vore ein stor forskjell frå livet heime. Språkbarrierar har også vor ei utfordring, fortel Magnhild og Morten.

Når dei nå kjem ut til andre året skal dei bu og arbeida i Ouaninou. Ein liten by/landsby nordvest i Elfenbenskysten.

Les heile artikkelen her:https://innkyrkja.no/aktuelt/aktuelt/elfenbenskysten

Ynskjer du å få tilsendt nyhetsbrev frå Magnhild og Morten, bruk denne linken: https://mailchi.mp/cce82d98a6bc/sorlieielfen

Av Terje Slettebø

Kva hovudinntrykk set du igjen med etter tida i Nord-Afrika?
- Hovudinntrykket eg set igjen med er nok at det ennå trengs folk som er villige til å leve som vitne og lys i kvardagen i et muslimsk land! Og at eg ikkje er heilt ferdig der, sjølv om eg nå er i Norge! (Forhåpentlegvis får eg bli ennå meir utrusta både fagleg/karrieremessig, men òg på korleis ein kan fortelja det gode bodskap videre i opphaldet mitt i Norge). Og så innser eg meir og meir at det viktigaste me kristne kan gjere er å vere med å be om at Gud skal vise seg for folk, gjerne med hjelp av oss

Her kan du lese heile denne artikkelen:
https://innkyrkja.no/aktuelt/aktuelt/vitne-og-lys-i-kvardagen